Eg startar denne posten med eit bilete av ungane sine føter. Dei viser nokre minutt med kvardagslykke (før dei gjenopptok kranglinga)
Vi har vore ein del på farten denne sommaren. Ved mellomlanding på Gatwick kjøpte eg magasinet Grand Designs, som naturleg nok er knytt til TV-programmet Grand Designs på Channel 4 i Storbritannia. Ein god del spennande å lese her, og mykje reklame for britiske leverandørar av byggevarer. Sidan byggevarer ikkje er momsbelagt, så kan ein kanskje gjere gode kjøp på andre sida av norskerenna? Uansett, ein artikkel av Maureen Rice var tankevekkande, og sette ord på litt av dei tankane i alle fall eg har gjort meg ute i blogglandia (interiørbloggar først og fremst). Har også diskutert litt med Torill på Blomster og Bier 🙂 Her kjem eit kort samandrag, omsett til riktig norsk:
Å blande saman dine husdraumar med di kjensle av sjølvverdi er den sikraste måten til å bruke for mykje pengar. Å akseptere at husprosjektet har ei budsjettgrense kan underleg nok vere frigjerande. Å planlegge og skape sin nye heim har mindre å gjere med praktiske behov enn behovet for å tilfredstille emosjonelle og kulturelt betinga ønsker. Dette kan vere ubevisst, og vere del av det psykologar kallar «konseptuelt forbruk»; ideen om at vi vi kjøper ikkje berre TING, men ein LIVSSTIL. Dette er hovedgrunnen til at folk finn det så vanskeleg å halde seg innafor rammene til husbudsjetta sine. Det er lett å bruke for mykje, for vi tenker ikkje på husprosjektet som like ødslande og ufornuftig som pengar brukt på sko, kle, mat og reiser. Å bruke for mykje pengar på hus handlar om vår draum om det perfekte huset og det perfekte livet. Dersom du klarer å sjå på husprosjektet ditt med realistisk blikk, vil du bruke mindre, elske huset meir, og møte dine emosjonelle behov på ein annan måte enn gjennom ting.
Summa summarum i artikkelen: «Overspending is driven by emotional triggers. Understand yours and you’re halfway to saving yourself a small fortune»
Eg har ein 5-åring som av og til spør kvifor vi skal bygge hus. Kva skal vi med det da? Vi bur jo i eit hus? Her er det jo fint og flott, og han har ei eiga lita seng å sove i. Jentungen på snart 7 er enig, sjølv om ho forsåvidt gler seg til eige rom (i rosa, lilla, lyseblått og rødt). Dei bryr seg absolutt ingenting om fargen på gardiner og møbler, om salongbordet er avleggs, eller om der er fliser eller vinyl på badet. Eg er klar over at dette vil endre seg etter som dei vert eldre, og gradvis vert innlemma i vår voksenverd med forventingar om korleis ting skal vere. Alt vi omgjev oss med, vår materielle kultur, er i bunn og grunn signal og symbol til omverda om korleis vi oppfattar oss, kva vi står for, korleis vi lever liva våre, og ikkje minst, kor lykkelege vi er og kor velfungerande vår familie er.
Mogeleg går eg for langt no? Dette er likevel tankar eg gjer meg når eg vandrar rundt i blogglandia og ser at alle kjøper den same stolen (Eames og Tolix blant anna (trur eg det heiter), alle har plakatar om å halde seg «calm» på veggen, og ingen veit vel heilt kor mange fine, gamle klenodier som for alltid er blitt øydelagde av å blir malt og/eller pussa ned. Før skulle alt lutast. Nå skal alt malast. Eg er på ingen måte imot å male gamle møblar, men eg får vondt i meg når det er gjort utan tanke på kva møbel dei går laus på.
Eg er også ein materialist, og har klare tankar om kva eg vil ha. Eg ønskjer meg også den perfekte heimen med dei perfekte møblane, og eit hus som utstråler ro, harmoni og lykke. Eg trur vel også at livet i nyhuset vil bli enkelt og problemfritt. På min nye terrasse er det sjølvsagt alltid sol, og glade barn skal springe berrføtt over terrasseborda (I Kebony eller Sibirsk lerk?). Men det anar meg at livet vil i grunn halde fram som før på sin humpete veg. Også dei flise-fine golva blir møkkete. Alt dette tenker eg på nå når vi får avdekka kva huset skal koste. Og korleis vi velger å FRAMSTILLE oss, er noko eg tenker på når eg les interiørbloggar for tida.
Noko å ta med seg i budsjettidene som følger.
Byggeblog 
Fine tanker som jeg også halvveis har tenkt. Det er tross alt bare et hus vi skal bygge. Ikke oss selv.
Ellers er jeg litt stolt over at jeg måtte google Eames og Tolix, men litt skuffet da jeg kjente dem igjen da jeg så dem. Men liker dem heldigvis ikke noen av dem. 🙂 Derimot er det et par pop-lamper jeg gjerne skulle hatt. FL/Y feks.
Ja, og eg vil få presisere at det er ikkje galt å kjøpe ting da. Eller å syns at Tolix-stol er veldig fin! Eg stiller berre spørsmål om folk sin motivasjon bak sine kjøp. Sjølv fell eg lett for design-møbler, enten det er dyrt og dansk eller billig frå IKEA. Eg håpar og trur at kjøpa mine vil dreie seg om det eg faktisk syns er funksjonelt og ser bra ut, ikkje det å vere eit utstillingvindu som viser familieidyll.
Som du seier Marianne: Det er jo berre eit hus 🙂
hei KJersti
veeeldig bra innlegg fra deg.
mange gode tanker og grundige funderinger som jeg er stor fan av. vi tenker likt. bare at du er litt foran meg i løypa med husprosjektet. vårt er fortsatt på idestadiet. men vi minner oss selv stadig på at vi har det bra som det er. Drømmehuset gir ikke drømmelivet. det må vi lage selv.
godt å vite at der er flere som grubler og prøver å sette ting i perspektiv i interiørbloggland. sikkert mange som gjør det uten å greie å sette ord på det.
lykke til videre, min venn
med beina trygt planta på jorda.
sommerklem fra Åpent hus
Flott innlegg! Veldig viktige tanka når det er så mykje som freistar. Det er lett å la seg rive med, la seg påverke og kjøpe ting som ein eigentleg ikkje står for. Det er og mange som tvilar på seg sjølv og ikkje tørr la den gamle sofaen vere, men heller kjøpe kvit Ektorp for å vere sikker på at mange likar den. Eg prøvar å tenke at det går an å ønskje seg ting, spare eller nedpprioritere, men det er jammen ikkje lett når ein står på butikken. Då er det forresten godt at vi ikkje har butikkar her vi bur 🙂
Gode tankar på vegen medan vi sit her og ventar på prisar (får dei vel om ei veke).
Eg har tenkt mykje på kva som gjer vårt hus til vårt hus. Er det plasseringa, er det innreiinga, er det utforminga eller folka inni?
For meg er eithus vi har det godt i vårt hus, og når vi skal byggje eit heilt hus trur eg er målet eit hus vi kan ha det bra i både no og i framtida. Dette vert mitt viktigaste kontrollspørsmål når vi må fram med kniven.
Er massivtre viktig for at vi skal ha det bra?
Er badekar viktig for at vi skal ha det bra?
Er den grøne lampen viktig for at vi skal ha det bra?
Er den ekstra vedomnen i tårnet viktig for at vi skal ha det bra?
Er dobbelt skrivebord viktig for at vi skal ha det bra?
Er kjølerom viktig for at vi skal ha det bra?
osb
Takk for at du minna meg om dette kontrollspørsmålet. (og lukke til!)
Enig med ovenstående innlegg- det er lett å gå seg vill i jungelen av krav man innbiller seg man må innfri. Jo sikrere man er på seg selv og den man er- jo mindre søker man å tilfredsstille alle og enhver. Man blir ikke lykkelig av ting 🙂
Et utrolig flott innlegg Kjersti. Det er mye dyre og stilig ting i bloggverden som det virker som at alle skal ha.
Er heldigvis ikke av den typen menneske som skal ha alle disse dyre tingene, men liker å ikke ha for mye ting og de skal helt være funksjonelle for oss.
Husbyggingen i seg selv koster jo masse og skal man ha alle disse andre tingene også så blir det mye penger. Vi håper at vi kan bruke de fleste av tingene våre, men det er allikevel ting som må kjøpes inn.
Tankene dine er utrolig flotte og skal taes med videre hos meg 😉
Fantastisk bra skrevet! Det er skremmende lett å la seg rive med og bli besnært av alle de lekre interiørbloggene!
Selv pleier jeg å stille meg kontrollspørsmålene
a) Hvordan vil dette se ut innsmurt i babygrøt og hundehår
b) Er dette verd mer enn romslig økonomi og mer tid med barna?
Noen ganger er svaret JA, for man har jo en drøm og visjon med prosjektet sitt som er verd mye i seg selv, men ofte er svaret NEI, for det dreier seg mer om hva man vil signalisere til andre. Etterhvert går det sport i hva man kan få ut av billigbutikker, Finn og gjenbruk innenfor det budsjette man har.
Hei!
Følger fortsatt med på bloggen din og er spent på huset. 😀
Veldig bra skrevet.
Jeg har selv keep calm plakat på veggen, så jeg bør vel ikke si så mye, heh! Men jeg er enig i at det er mye som er likt.. Ikke alle i bloggverdenen maler antikke møbler hvite og kjøper de samme tingene dog. Det viktigste må jo være å finne noe som en selv liker og har et personlig forhold til, tenker jeg. Det er i hvert fall viktig for meg. Noe av det kjæreste jeg eier er en gammel lampe jeg har arvet fra mormor. Men jeg har en slem tendens til å forelske meg i ting, gjerne fordi de har en fin farge.. enda jeg slettes ikke trenger dem.. Huff!
Ellers så gir det meg ro i sjela at det er pene farger rundt meg og at jeg føler meg hjemme i blant mine egne ting. Her i huset blir det aldri moderne og minimalistisk.. her speiler det oss som bor her som er vimsete, litt rotete og liker nips..
Når vi bygde huset var det først og fremst for å være varme (det gamle huset var iiiskaldt) og deretter for å gjøre det lettvint for oss selv med husarbeid, arbeid og samvær. Jeg er aldeles ingen husmor, så alt er egentlig laget så vi kan klare å holde huset i gang med et minimum av innsats. Husarbeid er ikke noe jeg ønsker (eller kan, hehe) å bruke tiden min på – jeg vil heller være sammen med barna og gubben.
🙂
Er veldig nysgjerrig på hvordan huset deres blir seendes ut. Har ikke helt evnen til å se for meg hvordan det blir fra tegninger, selv om det ser fint ut altså.. Det blir bare oftest så mye finere i 3D..